Den sanne historien om Scientology

DEN SANNE HISTORIEN om Scientology er enkel, kortfattet og direkte. Den er kort fortalt:

1. En filosof utviklet en filosofi om livet og døden.
2. Folk synes den er interessant.
3. Folk oppdager at den virker.
4. Folk gir den videre til andre.
5. Det vokser.

Når vi ser nærmere på denne svært nøyaktige og korte fortellingen, ser vi at det i vår sivilisasjon må finnes noen meget forstyrrende elementer for at man skulle tro noe annet om Scientology.

Disse forstyrrende elementene er Kaosforhandlerne. De handler i forvirring og opprørthet. De tjener til sitt daglige brød ved å skape kaos. Hvis kaoset ble mindre, ville de få lavere inntekter.

Politikeren, journalisten, legen, medisinprodusenten, militaristen og våpenprodusenten, politiet og begravelsesagenten, for å nevne de øverste på listen, blir bare fete på «farlige omgivelser». Selv enkeltpersoner og familiemedlemmer kan være Kaosforhandlere.

Det er i deres interesse å få omgivelsene til å virke så truende som mulig, for bare da kan de profittere. Deres inntekter, styrke og makt vokser proporsjonalt med størrelsen på den trusselen de kan tilføre folks omgivelser. Med den trusselen kan de presse ut inntekter og bevilgninger, øke opplagstall og lønn uten at det blir stilt noen spørsmål. Dette er Kaosforhandlerne. De tror at de ville bli fattige hvis de ikke skapte, kjøpte og solgte det.

For eksempel snakker vi løselig om «god presse». Eksisterer den i dag? Kikk i en avis. Er det noe godt på forsiden? Det er snarere mord og plutselig død, konflikt og katastrofe. Og selv om det er galt nok, blir det gjort sensasjonelt for å få det til å virke enda verre.

Dette er den kaldblodige fabrikasjonen av «farlige omgivelser». Folk trenger ikke disse nyhetene, og hvis de gjorde det, er det faktaene de trenger, ikke opprørtheten. Men hvis man rammer en person hardt nok, kan man få ham til å punge ut. Det er den grunnleggende oppskriften på utpressing. Det er slik aviser blir solgt. Kraften i inntrykket får oppmerksomheten til å feste seg på dem.

En avis må inneholde kaos og forvirring. En «nyhet» må ha «konflikt», sier de. Derfor finnes det ingen god presse. Det finnes bare dårlig presse om alt. Å lengte etter «god presse» er tåpelig i et samfunn der Kaosforhandlerne regjerer.

Se hva som må gjøres med den sanne historien om Scientology, for å «gjøre den om til en nyhet» etter moderne pressestandarder. Det må innføres konflikter der det ikke er noen. Derfor må pressen finne på opprørthet og konflikt.

La oss ta første linje. Hvordan kan man få en konflikt ut av den? «1. En filosof utvikler en filosofi om livet og døden.»

Kaosforhandleren er nødt til å innføre en av flere mulige konflikter her: Han er ikke filosof, er de nødt til å hevde. De er aldri helt modige nok til å si at det ikke er en filosofi. Men de kan likevel fortsette i det uendelige – og gjør det – i et forsøk på å invalidere identiteten til personen som utviklet filosofien, noe som deres formål tvinger dem til.

I virkeligheten hadde skaperen av filosofien et meget godt fundament i akademiske fag og i humaniora, og i formell filosofi alene hadde han trolig et bedre fundament enn dem som underviser i filosofi på universitetene. Dette er en utrolig prestasjon av én mann når man tar studie- og forskningstimer i betraktning, en prestasjon som ingen er kommet i nærheten av i manns minne, men dette ville ikke ha blitt betraktet som godt nyhetsstoff. Å skrive det enkle faktum at en filosof hadde utviklet en filosofi, er ikke typisk nyhetsstoff for en avis, og den ville ikke gjøre omgivelsene urolige. Derfor får vi omstendelige, oppdiktede nyhetshistorier om (1) ovenfor.

Ta deretter den andre delen av den sanne historien. «Folk synes at den er interessant.» Det ville ha vært svært merkelig hvis de ikke gjorde det, ettersom enhver stiller seg disse spørsmålene og leter etter svarene på sin egen beingness, og svarenes grunnleggende sannhet kan ses i konklusjonene i Scientology.

Men for å gjøre dette til «nyheter», må det gjøres foruroligende. Folk blir fremstilt som om de er blitt «kidnappet» eller «hypnotisert» og «slept inn som uvillige ofre» for å lese bøkene eller lytte.

Kaosforhandleren unngår omhyggelig (3). Det er et farlig område for ham. «Folk oppdager at den virker.» Pressen ville aldri ha koblet noen antydning om at det virker, sammen med Scientology, selv om det ikke er noen tvil i pressens bevissthet om at det faktisk gjør det.

Det er derfor Scientology er farlig. Den bringer ro i omgivelsene. Så hvert minutt som brukes på å prøve å overbevise pressen om at Scientology virker, er et minutt brukt på å opprøre en journalist.

Angående «4. Folk gir den videre til andre», føler pressen seg forrådt. Ingen burde tro noe de ikke leser i avisene. Hvordan våger «fra munn til munn» å eksistere? I et forsøk på å få folk til å slutte å lytte, blir kaosforhandleren nødt til å bruke ord som «sekt». Det er en «lukket gruppe», mens Scientology er den åpneste gruppen på jorden for alle og enhver. Og Kaosforhandlerne er nødt til å angripe organisasjoner og deres medlemmer i et forsøk på å holde folk borte fra Scientology.

Angående «5. Den vokser», har vi den virkelige innvendingen.

Når sannheten vinner frem, dør løgnene. Tilintetgjørelsen av løgner er en handling som tar brødet ut av munnen på en Kaosforhandler. Med mindre han kan lyve uhemmet om hvor farlig det hele er, tror han at han kommer til å sulte.

Ifølge Kaosforhandleren må verden simpelthen ikke bli et bedre sted. Hvis folk var mindre forstyrret og mindre undertrykt av sine omgivelser, ville det ikke komme noen nye bevilgninger til politi, armeer og store raketter, og det ville ikke engang være småpenger til overs til en skrikende sensasjonspresse.

Så lenge politikere avanserer ved hjelp av skandaler, så lenge politiet får mer betalt for flere forbrytelser, og så lenge leger blir fetere av mer sykdom, like lenge vil Kaosforhandlerne eksistere. De får betalt for det.

Det som truer dem, er den enkle historien om Scientology. Fordi det er den sanne historien. I kjølvannet av dens fremgang ligger det roligere omgivelser der mennesket kan leve og ha det bedre. Hvis du ikke tror det, så ikke les aviser i to uker, og se om du føler deg bedre. Tenk om alle slike forstyrrelser ble tatt hånd om?

Det beklagelige er selvfølgelig at selv kaosforhandleren har bruk for oss, ikke for å bli fetere, men bare for selv å leve som et vesen.

Så den sanne historien om Scientology er en enkel historie.

Og den er for sann til at man kan forbigå den.